Skip to main content

I helgen var jeg i Oppdal for å prøve noe jeg aldri har prøvd før, isklatring.
Jeg skjønner ikke alltid mine egne begrensninger, så når jeg fikk tilbud om å være med på isklatring tenkte jeg bare ja! Det vil jeg  prøve. Vi kjørte mot Kongsvollfossen, og jeg skjønte fort når vi nærmet oss at nå har jeg sagt ja til noe jeg absolutt ikke kan, igjen.
Men jeg visste at jeg hadde med en utrolig dyktig isklatrer som sikret meg.

Jeg hadde først opplæring i en mindre foss, før vi skulle klatre Kongsvollfossen. Det ble en tur opp med banning, beundring, slit, glede, og ikke minst frykt for om jeg i det hele tatt skulle komme opp når jeg kjente melkesyra helt ut i fingerspissene.
For en følelse når man endelig er på toppen, det er bare helt ubeskrivelig!

Etter 5,30 timer var vi tilbake ved bilen igjen, og jeg hadde fått en opplevelse jeg sent kommer til å glemme 😀

   

   

   

Leave a Reply